Bokmålsordboka
supinum
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et supinum | supinumet | supiner | supinasupinene |
Походження
fra latin, av supinus, opprinnelig ‘bøyd bakover’Значення та вживання
- i latin: bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykke formål eller hensyn
- i norsk: verbalform som sammen med hjelpeverbet ‘ha’ blir brukt til å lage de sammensatte temporaene presens perfektum og preteritum perfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp
Приклад
- i setningen ‘hun har ødelagt sykkelen’ er ‘ødelagt’ supinum