Avansert søk

559 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

No

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet nobelium

pecorino

substantiv hankjønn

Uttale

pekoriˊno

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

tørr og hard italiensk ost av sauemelk

nettadresse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

adresse til en side på internett;
Eksempel
  • nettadressen er ordbokene.no

nobelium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren Alfred Nobel, 1833–1896

Betydning og bruk

radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 102;
kjemisk symbol No

internettadresse, Internett-adresse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

adresse til en internettside;
jamfør domenenavn
Eksempel
  • www.uib.no er internettadressen til Universitetet i Bergen

ingenmannsland

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydningen ‘øde landområde’ etter latin terra nullius; i betydningen ‘område mellom to fiender’ etter engelsk no man’s land

Betydning og bruk

  1. øde landområde
    Eksempel
    • stasjonsområdet ble liggende i ingenmannsland mellom øst og vest
  2. område mellom to frontlinjer der ingen av partene har kontroll
  3. i overført betydning: ubestemmelig tilstand eller plassering
    Eksempel
    • hjemmelaget var i ingenmannsland

americano

substantiv hankjønn

Uttale

amerikaˊno

Opphav

fra spansk , forkortet av café americano

Betydning og bruk

espresso blandet med varmt vann

ad notam

adverb

Uttale

ad noˊtam

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

til etterretning
Eksempel
  • ta reaksjonene ad notam

Faste uttrykk

  • ta seg ad notam
    legge merke til;
    legge seg på sinne

brast

substantiv ubøyelig

Opphav

fra gammeldansk ‘skade, mangel’; beslektet med brist

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    holde sammen med (no)en i godt og ondt

paranoid

adjektiv

Uttale

utt -no-iˊd

Betydning og bruk

som er preget av sykelige vrangforestillinger

Nynorskordboka 544 oppslagsord

No

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet nobelium

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (6; jamfør først (3

Tyding og bruk

  1. tidlegare enn;
    Døme
    • eg kom før deg;
    • kom før klokka åtte!
    • vi håpar å vere på plass i det nye huset før jul;
    • onsdag før skjærtorsdag;
    • år 50 før Kristus
  2. brukt som adverb: på eit tidlegare tidspunkt
    Døme
    • både før og no;
    • før var det slik;
    • før i tida;
    • både den dagen og dagen før
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Døme
    • eg vil før gå enn å sitje på med deg

Faste uttrykk

  • frå før
    frå tidlegare (av), allereie
    • eg kjenner henne frå før av;
    • kva kan du om emnet frå før?
  • før eller sidan
    på eit eller anna tidspunkt
    • før eller sidan måtte vi tape ein kamp
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • korkje før eller sidan
    ikkje på noko tidspunkt;
    aldri
    • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
    • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
  • som før
    slik det alltid har brukt å vere;
    uendra
    • halde fram som før;
    • ingenting er som før;
    • ynskje at alt skal bli som før

verda står ikkje til påske

Tyding og bruk

brukt skjemtande om at ein er overraska;
Sjå: påske
Døme
  • fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
  • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

rable for nokon

Tyding og bruk

gå rundt for ein;
bli skrullete eller vettlaus;
Sjå: rable
Døme
  • no rablar det for meg;
  • etter han flytta til byen rabla, det for han

Jesus

eigennamn

Tyding og bruk

  1. i kristen tru: namnet på personen som er utgangspunktet for kristendomen
    Døme
    • Jesus frå Nasaret;
    • den bibelske Jesus;
    • Betlehem var Jesu fødeby;
    • Jesu død og oppstode
  2. brukt i utrop for å uttrykkje overrasking, frustrasjon, sinne eller liknande
    Døme
    • Jesus! Du skremde meg!
    • Herre Jesus! Kva skal vi gjere no?

rable

rabla

verb

Tyding og bruk

  1. teikne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydeleg
    Døme
    • rable noko ned i ein fart;
    • han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
  2. brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
    Døme
    • ho er rablande galen

Faste uttrykk

  • rable for nokon
    gå rundt for ein;
    bli skrullete eller vettlaus
    • no rablar det for meg;
    • etter han flytta til byen rabla, det for han

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirer påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

ragge 3

ragga

verb

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

  1. køyre rundt i bil (som fritidssyssel);
    jamfør raggar;
    Døme
    • no raggar han rundt i ein gammal Porche
  2. (prøve å) finne ein mellombels seksuell partnar;
    sjekke opp
    Døme
    • han ville ragge damer på bensinstasjonen

Faste uttrykk

  • ragge opp
    (prøve å) finne nokon (til noko)
    • vi prøvde å ragge opp fleire frivillige