Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

slå av

Betydning og bruk

Se: slå

stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
skru av
Eksempel
- slå av lyset;
- de slo av tv-en;
- jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
Eksempel
- slå av en prat;
- han smilte og slo av en spøk

Artikkelside

kjøre hardt

Betydning og bruk

Se: kjøre

presse en motor opp i høy ytelse
drive noen hardt;
oppdra

Artikkelside

selvstarter, sjølstarter

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk selfstarter

Betydning og bruk

elektrisk innretning til å starte en motor med;

startmotor

Artikkelside

guffe 2

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

styrke, kraft, effekt

Eksempel

trenger du mer guffe, må du velge en kraftigere motor;
spillerne mangler litt guffe

Faste uttrykk

full guffe
full styrke, full kraft
bandet spilte for full guffe;
skru ovnen på full guffe

Artikkelside

trimme

verb

Opphav

av engelsk trim ‘klippe, stelle’

Betydning og bruk

sette i god stand
justere for å få maksimal yteevne (også til et ulovlig høyt nivå)
Eksempel
- trimme en motor
drive lettere trening;
mosjonere (2)
Eksempel
- hun trimmer hver kveld
stusse (1, 1)
Eksempel
- trimme skjegget;
- han trimmer hekken

Faste uttrykk

trimme seilene
stramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig

Artikkelside

topplokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokk ( over sylindertoppene i en motor

Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

få noe til å brenne
Eksempel
- tenne bål;
- tenne en fyrstikk;
- tenne fyr på noe;
- tenne opp i peisen – nøre opp;
- tenne på et hus – sette fyr på
skru på elektrisk lys
Eksempel
- tenne en fyrlykt;
- tenne taklampa
få en sprengladning til å gå av;
om motor: starte
Eksempel
- motoren tente på første forsøk
- i overført betydning: bli opphisset
  da han slo, tente jeg for alvor;
  tenne på, bli tent på noe – bli fyr og flamme

Faste uttrykk

tenne på
- starte brann
  kirka ble forsøkt tent på
- bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
  tenne på muskuløse kropper;
  sjefen tente på ideen

Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

som har stor kraft;
kraftig (1)
Eksempel
- være sterk i armene;
- en sterk mann;
- bilen har sterk motor
som tåler mye, varer lenge;
solid, holdbar
Eksempel
- en sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Eksempel
- en sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Eksempel
- ha en sterk vilje;
- være sterk i troen;
- ha en sterk vilje
med stor innvirkning;
handlekraftig
Eksempel
- hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk, krass
Eksempel
- bruke sterke midler;
- sterke ord;
- filmen har en del sterke scener
heftig (1), voldsom (2)
Eksempel
- være i sterk sinnsbevegelse;
- komme i sterk fart;
- stå i sterk kontrast til hverandre
kraftig, intens
Eksempel
- en sterk lyd;
- sterk varme
- brukt som adverb:
  det regnet sterkt;
  ha sterkt blå øyne;
  prisene er sterkt nedsatt;
  føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
- være sterk i regning;
- en sterk løper;
- gå et sterkt løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
- sterk kaffe;
- sterkt brennevin
i språkvitenskap: uten ending i grunnform eller bøying;
til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
jamfør svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
sterke saker
- alkohol eller andre rusmidler
- noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
  seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
til forskjell fra svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (

Betydning og bruk

prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høyt eller langt ved hjelp av en reaksjonsdrevet motor eller lignende
Eksempel
- skyte opp raketter;
- raketten for opp mot himmelen
våpen med et sylinderformet ytre og en rakettmotor og en sprengladning;
rakettvåpen
Eksempel
- flere hus ble ødelagt av rakettene;
- landet skjøt opp flere raketter
- - atomrakett
  - krysserrakett
  - panservernrakett
sylinder av papp som ved hjelp av en drivladning og krutt eksploderer i lufta og gir fine farger;
fyrverkeri (1)
Eksempel
- skyte opp raketter på nyttårsaften
fartøy med rakettmotor og plass til mennesker og utstyr for reiser i verdensrommet
Eksempel
- de skal sende en rakett til Mars;
- vi dro til månen i raketten vår
- - månerakett
  - romrakett
rakett (1) som blir skutt opp som nødsignal;
nødrakett

Faste uttrykk

en rakett i baken/rumpa/ræva
noe som øker tempoet, innsatsen, aktiviteten eller lignende
ultimatumet gav ham en rakett i ræva;
hun er så treg, hun trenger virkelig en rakett i baken

Artikkelside

Nynorskordboka 145 oppslagsord

gromlyd, gromljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd som gjev positive assosiasjonar, særleg om motor;

god lyd

Døme

nyte gromlyden frå eksospotta;
ein bil med mange hestekrefter og mykje gromlyd;
hovudtelefonane for deg som liker bass og gromlyd

Artikkelside

sjølvstartar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk selfstarter

Tyding og bruk

elektrisk innretning til å starte ein motor med;

startmotor

Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
- køyre bil;
- dei skal lære å køyre gravemaskin;
- køyre hest;
- bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
- køyre stein i trillebåra;
- eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart;
gå (1, 5), trafikkere (1)
Døme
- bussen køyrer kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
- køyre forbi;
- køyre heim;
- køyre landevegen;
- bilen køyrer i 80 km/t;
- dei køyrde ti mil
halde i gang;
drive (3, 4)
Døme
- fabrikken køyrde tre skift;
- køyre på for fullt
setje i gang;
gjennomføre
Døme
- kinoen køyrer filmen fleire gonger;
- operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
- dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne (4, 2), ake (2)
Døme
- dei køyrer slalåm;
- køyre på rattkjelke
støyte (1), stikke (2, 1)
Døme
- køyre kniven i noko;
- køyre noko fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Døme
- køyre nokon på dør

Faste uttrykk

kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
- presse ein motor opp i høg yting
- drive nokon hardt;
  oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
- ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkøyring (3)
  køyre inn det nye systemet
- ta att eit forsprang;
  nå att
  ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
  dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
- setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
  brøyte
  han køyrer opp skiløyper kvar vinter
- ta sertifikat
køyre over
ta luven frå;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger;
kome opp i store vanskar

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

slå på

Tyding og bruk

setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;

skru på;

Sjå: slå

Døme

slå på lyset;
ho slo på pc-en

Artikkelside

slå av

Tyding og bruk

Sjå: slå

stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru av
Døme
- slå av lyset;
- ho har slått av radioen;
- han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
Døme
- slå av ein prat;
- ho slo ofte av ein spøk

Artikkelside

topplok, topplokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lok over sylindertoppane i ein motor

Artikkelside

tenning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tenne eller bli tend
måte å få ein ladning til å detonere på
Døme
- luntetenning;
- elektrisk tenning
mekanisme til å tenne (1, 4) ein motor
Døme
- elektronisk tenning;
- slå av tenninga

Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

som har stor kraft;
kraftig (1)
Døme
- vere sterk i armane;
- ein sterk mann;
- bilen har sterk motor
som toler mykje, varer lenge;
solid, varig
Døme
- ein sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Døme
- ein sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Døme
- vere sterk i trua;
- ha ein sterk vilje
med stor innverknad;
handlekraftig
Døme
- han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk, krass
Døme
- bruke sterke ord;
- bruke sterke middel;
- filmen hadde mange sterke scener
heftig (1), overhendig (1)
Døme
- vere i sterk sinnsrørsle
intens, kraftig
Døme
- sterk lyd;
- sterk varme;
- sterk storm
- brukt som adverb:
  føle sterkt for noko;
  det regna sterkt;
  ha sterkt blå auge;
  prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
- vere sterk i rekning;
- eit felt med mange sterke løparar;
- gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
- sterk kaffi;
- sterkt brennevin
i språkvitskap: utan ending i grunnform eller bøying;
til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør linn bøying og svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
sterke saker
- alkohol eller andre rusmiddel
- noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
  vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
til skilnad frå linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

Artikkelside

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (

Tyding og bruk

gjere rein;
fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
Døme
- reinse ein motor;
- reinse dressen;
- ho reinsa såret og la på eit plaster
reinske (1);
fjerne eller skjere vekk uynskte delar
Døme
- reinse fisk;
- dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
Døme
- ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
- reinse si sjel

Faste uttrykk

reinse lufta
få slutt på trykt stemning;
snakke ut
vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
reinse opp
gjere reint;
rydde opp
dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
reinse språket
gjere språket fritt for uynskte element;
drive målrøkt
dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
reinse ut
skilje ut;
fjerne
reinse ut CO₂

Artikkelside

Side 1 av 15

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

slå av

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

kjøre hardt

Betydning og bruk

selvstarter, sjølstarter

Opphav

Betydning og bruk

guffe 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

trimme

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

topplokk

Betydning og bruk

tenne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sterk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rakett

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 145 oppslagsord

gromlyd, gromljod

Tyding og bruk

Døme

sjølvstartar

Opphav

guffe 2

slå 2

slå 2

tenning 1