Розширений пошук

45 результатів

Словник букмола 23 oppslagsord

styre 2

дієслово

Походження

norrønt stýra

Значення та вживання

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Приклад
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Приклад
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Приклад
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Приклад
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Приклад
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Приклад
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Приклад
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Фіксовані вирази

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag

kasusendelse

іменник чоловічий

kasusending

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

bøyningsendelse som angir kasus

subjektskasus

іменник чоловічий

Значення та вживання

i kasusspråk: kasus (1 som subjektet står i;

vokativ

іменник чоловічий

Походження

av latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’

Значення та вживання

i visse språk: kasus for person som en tiltaler, for eksempel i latin domine ‘Å, herre’

kasusstudie

іменник чоловічий

Значення та вживання

studie eller undersøkelse av et enkelt tilfelle av en sak eller prinsipp;
jamfør kasus (2

objektskasus

іменник чоловічий

Значення та вживання

i kasusspråk: kasus (1 som objektet står i
Приклад
  • akkusativ er den vanligste objektskasusen

oblik

прикметник

Походження

fra latin, av obliquus ‘skjev’

Значення та вживання

i grammatikk: som ikke står i nominativ
Приклад
  • oblike kasus;
  • oblik form av et ord

dativ

іменник чоловічий

Походження

av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’

Значення та вживання

kasus (1 som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Приклад
  • ha dativ i dialekten sin;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ

instrumentalis

іменник чоловічий

Значення та вживання

i grammatikk: kasus (1 i visse språk som uttrykker redskap eller hjelpemiddel en handling blir utført med

samisk 1

іменник чоловічий або середній

Походження

av samisk (2

Значення та вживання

finsk-ugrisk (2 språkgruppe hovedsakelig brukt av samer i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland;
Приклад
  • samisk har ett kjønn og åtte kasus

Словник нюношка 22 oppslagsord

nomen 1

іменник середній

Походження

frå latin ‘namn’

Значення та вживання

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus

akkusativ

іменник чоловічий

Вимова

akusˊsativ

Походження

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Значення та вживання

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Приклад
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

oblik

прикметник

Походження

frå latin, av obliquus ‘skeiv’

Значення та вживання

i grammatikk: som ikkje står i nominativ
Приклад
  • oblike kasus;
  • oblik form av eit ord

kasus 2

іменник середній

Походження

same opphav som kasus (1

Значення та вживання

  1. i medisin: sjukdomstilfelle
    Приклад
    • eit vanskeleg kasus;
    • ein pasient er meir enn eit kasus
  2. i overført tyding: eksempel (1);
    tilhøve, skjebne
    Приклад
    • sosiale kasus;
    • ho skildrar kasusa i blokka si;
    • saka er eit kasus for politikarane

vokativ

іменник чоловічий

Походження

av latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’

Значення та вживання

i visse språk: kasus for person som ein vender seg til, til dømes i latin domine ‘Å, herre’

subjektskasus

іменник чоловічий

Значення та вживання

i kasusspråk: kasus (1 som subjektet står i;

kasusspråk

іменник середній

Значення та вживання

språk som har kasus (1

kasusform

іменник жіночий

Значення та вживання

ordform som merkjer ut kasus (1

kasusbøying

іменник жіночий

Походження

av kasus (1

Значення та вживання

bøying av eit ord i ulike kasusformer

ablativ

іменник чоловічий

Походження

frå latin (casus) ablativus

Значення та вживання

kasus (1, til dømes i latin, som uttrykkjer retning bort frå ein stad