Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
610 treff

Bokmålsordboka 603 oppslagsord

fullkorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mel eller kornblanding av hele korn, inkludert kli og kime (1, 1)
Artikkelside

funke

verb

Opphav

fra svensk funka, kortform av funktionera

Betydning og bruk

fungere, funksjonere, virke
Eksempel
  • samarbeidet funker ikke i det hele tatt;
  • musikken på den nye plata funker godt
Artikkelside

fullmåne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. måne der en ser hele sirkelen opplyst
    Eksempel
    • lyset fra fullmånen
  2. tid da det er fullmåne (1)
    Eksempel
    • det er fullmåne;
    • første fullmåne etter vårjevndøgn
Artikkelside

reaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av reagere

Betydning og bruk

  1. utslag, handling eller forandring som en påvirkning eller henvendelse framkaller
    Eksempel
    • framkalle negative reaksjoner;
    • få kraftige reaksjoner på prisøkningen;
    • reaksjonen på talen var sterk;
    • budsjettet skapte sterke reaksjoner;
    • da det hele var over, meldte reaksjonen seg
  2. politisk retning som går ut på å hindre reformer og gjenopprette gamle tilstander;
  3. retning eller bevegelse som opponerer mot en herskende retning
    Eksempel
    • nyromantikken var en reaksjon mot realismen
  4. i medisin: forandring framkalt av ytre påvirkning
    Eksempel
    • få en allergisk reaksjon
  5. i fysikk: tilbakevirkende kraft;
  6. kjemisk prosess, for eksempel at stoffer spaltes eller danner nye forbindelser
  7. i biologi: bevegelse eller lignende som blir framkalt av en ytre påvirkning
    Eksempel
    • refleks er en automatisk reaksjon
Artikkelside

realisere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin realis; jamfør real (3

Betydning og bruk

  1. gjøre til virkelighet;
    gjennomføre;
    Eksempel
    • realisere en plan
  2. gjøre om i penger;
    selge (til nedsatt pris)
    Eksempel
    • realisere hele varebeholdningen

Faste uttrykk

  • realisere seg selv
    bruke sine evner og anlegg fullt ut
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

prøve seg på noen

Betydning og bruk

nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt;
Se: prøve
Eksempel
  • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

daddelvedtak

substantiv intetkjønn

Opphav

av daddel (2

Betydning og bruk

vedtak gjort i Stortinget, som inneholder kritikk av en statsråd eller hele regjeringen
Artikkelside

riksdekkende

adjektiv

Betydning og bruk

som dekker hele landet
Eksempel
  • riksdekkende aviser
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

stelar

substantiv hankjønn

Opphav

av stele (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • helaren er ikkje betre enn stelaren
    det å hele er like ille som å stele
Artikkelside

helar

substantiv hankjønn

Opphav

av hele (3

Tyding og bruk

person som gjer seg skuldig i heleri
Døme
  • dei kjøpte varene av ein helar

Faste uttrykk

  • helaren er ikkje betre enn stelaren
    det å hele er like ille som å stele
Artikkelside

helaren er ikkje betre enn stelaren

Tyding og bruk

det å hele er like ille som å stele;
Sjå: helar, stelar
Artikkelside

heling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hele (3;
Døme
  • bli teken for heling av tjuvegods
Artikkelside

helete

adjektiv

Opphav

av hele (1

Tyding og bruk

  1. dekt av hele (1;
    rima
  2. kvitgrå
Artikkelside

heleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han vart skulda for heleri
Artikkelside

hele 2

hela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka
Artikkelside
Side 1 av 61