Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
609 treff

Bokmålsordboka 602 oppslagsord

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

prøve seg på noen

Betydning og bruk

nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt;
Se: prøve
Eksempel
  • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

daddelvedtak

substantiv intetkjønn

Opphav

av daddel (2

Betydning og bruk

vedtak gjort i Stortinget, som inneholder kritikk av en statsråd eller hele regjeringen
Artikkelside

riksdekkende

adjektiv

Betydning og bruk

som dekker hele landet
Eksempel
  • riksdekkende aviser
Artikkelside

ringvirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vidtrekkende følge;
Eksempel
  • konkursen fikk ringvirkninger for hele distriktet
Artikkelside

rikskjendis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjendis som er kjent over hele landet
Artikkelside

risikere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

  1. sette på spill;
    våge
    Eksempel
    • risikere hele sin formue
  2. stå i fare for
    Eksempel
    • risikere å tape pengene sine
Artikkelside

riks-

i sammensetning

Betydning og bruk

førsteledd i sammensetninger som betegner noe som gjelder hele riket;
Artikkelside

titt og ofte

Betydning og bruk

hele tiden;
Se: ofte, titt
Eksempel
  • han kommer titt og ofte innom
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

stelar

substantiv hankjønn

Opphav

av stele (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • helaren er ikkje betre enn stelaren
    det å hele er like ille som å stele
Artikkelside

helar

substantiv hankjønn

Opphav

av hele (3

Tyding og bruk

person som gjer seg skuldig i heleri
Døme
  • dei kjøpte varene av ein helar

Faste uttrykk

  • helaren er ikkje betre enn stelaren
    det å hele er like ille som å stele
Artikkelside

helaren er ikkje betre enn stelaren

Tyding og bruk

det å hele er like ille som å stele;
Sjå: helar, stelar
Artikkelside

heling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hele (3;
Døme
  • bli teken for heling av tjuvegods
Artikkelside

helete

adjektiv

Opphav

av hele (1

Tyding og bruk

  1. dekt av hele (1;
    rima
  2. kvitgrå
Artikkelside

heleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han vart skulda for heleri
Artikkelside

hele 2

hela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka
Artikkelside
Side 1 av 61