Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen

barke sammen

Betydning og bruk

gå i kamp;
Sjå: barke
Eksempel
  • de to motstanderne barket sammen

barke i hop

Betydning og bruk

ryke sammen, gå løs på hverandre;
Sjå: barke

innbarket, innbarka

adjektiv

Betydning og bruk

forherdet, hardhudet (2);
Eksempel
  • en innbarket ungkar

barkespade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spadeformet redskap til å barke (1, 1) med

barket, barka

adjektiv

Opphav

av barke (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • et barket ansikt;
  • barkede never

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark

barkemaskin

substantiv hankjønn

Opphav

av barke (1

Betydning og bruk

maskin til å barke (1, 1) stokker med

hardbarket, hardbarka

adjektiv

Opphav

opprinnelig perfektum partisipp av barke (1

Betydning og bruk

  1. om person: forherdet, tøff, hardhudet (2)
    Eksempel
    • hardbarkede kriminelle
  2. svært interessert i eller dedikert til en sak;
    som ikke viker fra
    Eksempel
    • hardbarkede gamere;
    • han har blitt en harbarket feminist

brunbarket, brunbarka

adjektiv

Opphav

jamfør barke (2

Betydning og bruk

brunstekt av sola
Eksempel
  • et brunbarket ansikt

Nynorskordboka 16 oppslagsord

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

barke saman

Tyding og bruk

gå i kamp;
Sjå: barke
Døme
  • laga barka saman på bana

barke i hop

Tyding og bruk

ryke i slagsmål;
Sjå: barke

innbarka

adjektiv

Tyding og bruk

forherda, hardhuda (2);
Døme
  • ein innbarka ungkar

berkje, berke 2

berkja, berka

verb

Opphav

norrønt birkja; av bork (1

Tyding og bruk

Døme
  • berkje tømmer

barkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(av barke (2, garvar

barkeknut, barkeknute

substantiv hankjønn

Opphav

av barke (1

Tyding og bruk

barke 2

barka

verb

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

  1. ta borken av;
    Døme
    • barke treet
  2. garve med barkelog
    Døme
    • barke lêr

barkelog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

log til å barke (2, 2) i

barkespade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spadeforma reiskap til å barke (2, 1) med