Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

appellere

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

fra latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen med oppfordring, bønn om medhold
    Eksempel
    • appellere til alle gode krefter;
    • appellere til velgerne
  2. Eksempel
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til følelsene
  3. i jus: anke (2, 3);
    jamfør appell (3)
    Eksempel
    • appellere til retten
Artikkelside

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

fra fransk; jamfør appellere

Betydning og bruk

  1. sterk oppfordring;
    Eksempel
    • politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
    • rette en sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere (2);
    kraft til å påvirke
    Eksempel
    • ha stor appell
  4. lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
  5. i militærstell: samlingssignal;
  6. evne som en hund har til å lystre (1
    Eksempel
    • hunden har god appell
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

appellere

appellera

verb

Uttale

apeleˊre

Opphav

frå latin ‘kalle, tiltale’, av ad ‘til’ og pellere ‘drive’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon med oppmoding, bøn om medhald
    Døme
    • appellere til alle gode krefter
  2. Døme
    • talen appellerte til alle;
    • appellere til kjenslene
  3. i jus: anke (2, 4);
    jamfør appell (3)
    Døme
    • appellere til retten
Artikkelside