Розширений пошук

35554 результатів

Словник букмола 17471 oppslagsord

Å, å 1

іменник чоловічий

Значення та вживання

Приклад
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet uttales med kort å

færre

детермінатив квантифікатор

Походження

komparativ av få (1, jamfør også færrest

Значення та вживання

som det er mindre av
Приклад
  • det blir færre og færre håndverkere
  • brukt som substantiv:
    • færre søker om å få reise

mange

прикметник

Значення та вживання

jamfør mang en /
  • tallrike, atskillige, ikke så få
    • det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
    • hvor mange er dere?
    • klokka er mange – det er sent;
    • mange ganger om dagen
  • som substantiv:
    • mange forlot møtet

Фіксовані вирази

  • mange takk
    brukt for å uttrykke takknemlighet
    • mange takk for hjelpen

mang

детермінатив квантифікатор

Походження

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Значення та вживання

  1. i entall: en av flere
    Приклад
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Приклад
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Приклад
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger

flest

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ flere

Значення та вживання

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Приклад
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv:
    • de fleste er positive til forslaget

Фіксовані вирази

  • flest mulig
    så mange som mulig
    • vi ønsker å tilby dette til flest mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

slags

прикметник

Походження

opprinnelig genitiv av slag (2

Значення та вживання

  1. som er av et visst slag (2
    Приклад
    • du skal ha så mange slags takk;
    • hva er dette slags dyr?
    • det var fire slags kaker til kaffen
  2. som knapt eller med nød kan sies å være av gjeldende type
    Приклад
    • en slags båt;
    • det kan vel kalles en slags hytte

Фіксовані вирази

  • all slags
    av alle typer, av alle slag;
    allslags
    • all slags mat;
    • han var ute i alt slags vær;
    • hun var redd for alle slags fugler
  • den slags
    av et visst slag;
    slikt
    • den slags vær holder hun seg hjemme i;
    • den slags mennesker skal du holde deg unna
  • hva slags
    hvilken type
    • hva slags ost liker du best?
    • hva slags inngrep er det snakk om?
  • mange slags
    av eller med flere ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til salgs

lytteropplevelse

іменник чоловічий

lytteroppleving

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

det å oppleve noe (på en bestemt måte) som lytter
Приклад
  • det ble en god lytteropplevelse

linjal

іменник чоловічий

Походження

av middelalderlatin linealis; av latin linea ‘linje’

Значення та вживання

redskap til å tegne opp rette linjer eller måle avstand med, ofte inndelt i millimeter og centimeter
Приклад
  • bruk linjal;
  • han er rett i ryggen som en linjal

legge seg

Значення та вживання

Se: legge
  1. innta en liggende stilling;
    gå til sengs
    Приклад
    • legge seg på magen;
    • han er trøtt og legger seg for å sove;
    • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
    • hunden la seg på gulvet
  2. bli liggende
    Приклад
    • støvet legger seg overalt;
    • isen la seg på fjorden;
    • godsakene legger seg på sidebeina
  3. stilne, spakne
    Приклад
    • stormen legger seg;
    • applausen har lagt seg

legge

дієслово

Походження

norrønt leggja; av ligge

Значення та вживання

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Приклад
    • legge duk på bordet;
    • jeg la nøklene på bordet;
    • hun legger hånden på skulderen hans;
    • hvor har du lagt avisen?
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Приклад
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Приклад
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Приклад
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Приклад
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Приклад
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Приклад
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Фіксовані вирази

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    1. holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    2. kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    1. sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    2. bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    1. sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    2. plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    3. gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    1. få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    2. gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    3. hermetisere
      • legge ned frukt
    4. framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    5. utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    1. særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    2. lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    1. innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    2. bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • applausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    1. prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    2. prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    1. bli liggende til sengs
    2. skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    1. starte en reise
      • legge ut på en ferd
    2. betale for
      • legge ut for maten
    3. sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    4. gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

Словник нюношка 18083 oppslagsord

Å, å 1

іменник чоловічий

Значення та вживання

Приклад
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet blir uttalt med lang å

mange

прикметник

Походження

fleirtal av mang

Значення та вживання

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Приклад
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Приклад
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Фіксовані вирази

  • mange om beinet
    mange som konkurrerer om noko
    • det var mange om beinet for å få tak i billettar til konserten
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er takksam
    • mange takk for hjelpa

mykje 1

прикметник

Походження

av mykjen; jamfør meir og mest

Значення та вживання

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Приклад
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Приклад
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Приклад
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Приклад
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Приклад
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Фіксовані вирази

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
    • å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget;
    • han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
  • ha mykje å seie
    vere viktig eller ha stor innverknad;
    spele ei stor rolle
    • ho har mykje å seie i nabolaget;
    • arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen;
    • det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
      • det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
      • oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
  • mykje til kar
    dugeleg (1);
    ein grepa kar
    • sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
  • mykje vil ha meir
    har ein mykje, vil ein ofte ha meir
    • han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
    • han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han;
    • han gjekk utan så mykje som eit farvel

mang

детермінатив квантифікатор

Походження

av mellomnorsk mangr og III ein

Значення та вживання

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Приклад
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Приклад
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Приклад
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords

skriftleg

прикметник

Значення та вживання

som er skriven;
Приклад
  • ei skriftleg fråsegn;
  • skriftlege prøver;
  • krevje å få avtala skriftleg

skrifte 1

іменник середній

Походження

same opphav som skrift (1 opphavleg ‘det å skrive ut ei bot’

Значення та вживання

vedkjenning overfor ein prest av synder;
Приклад
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Фіксовані вирази

  • stå til skrifte for
    bli irettesett
  • ta i skrifte
    ta i forhøyr og irettesetje

skrift 1

іменник жіночий

Походження

norrønt skript; jamfør skrive

Значення та вживання

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Приклад
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Приклад
    • hevde noko i skrift og tale
  3. heilage, religiøse tekster
    Приклад
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Фіксовані вирази

  • med lita skrift
    1. tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    2. løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel

oppskrift

іменник жіночий

Походження

jamfør skrift (1

Значення та вживання

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Приклад
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Приклад
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Приклад
    • ei oppskrift av målføre

avskrift

іменник жіночий

Походження

jamfør skrift (1

Значення та вживання

  1. det å skrive av
    Приклад
    • avskrift av eit lydopptak;
    • den innleverte oppgåva var rein avskrift frå nettet
  2. skriven kopi
    Приклад
    • ta ei avskrift av noko;
    • stadfesting om rett avskrift

skriking

іменник жіночий

Походження

av skrike (2

Значення та вживання

det å setje i høge, skjerande lydar;
Приклад
  • hyling og skriking