von 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt ván, (v)ónTyding og bruk
- det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
Døme
- svaret hennar kveikte voner for han;
- gjere seg falske voner;
- vi set vona vår til ungdomen;
- dei har von om å få opphald i landet
- det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
Døme
- det er von og inga visse;
- det er von det blir sein vår
- noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
Døme
- det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år
Faste uttrykk
- leve i vonatrøyste seg med at det vil bli bra i framtida
- på alle vonerfor å vere heilt trygg
- på vonapå slump;
på lykke og fromme- gå gatelangs på vona
- vones førfør ein ventar det;
heller snart- det kan skje vones før
- våga vonalate det stå til