tavle
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabulaTyding og bruk
- plate til å skrive på eller digital skjerm festa på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
- som etterledd i ord som
- smarttavle
- veggtavle
- plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar eller liknande på
- som etterledd i ord som
- oppslagstavle
- flat og tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn teikn eller skrive på
- som etterledd i ord som
- steintavle
- (ramme med) plate av voks som bier byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
- som etterledd i ord som
- vokstavle
- panel med brytarar, kontroll- og måleinstrument eller liknande
- som etterledd i ord som
- instrumenttavle
- sikringstavle