takk 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
norrønt þǫkkTyding og bruk
- kjensle av skyldnad og velvilje andsynes nokon som har gjort ein ei teneste eller synt velvilje;
Døme
- eg var overvelda og full av takk
- teikn på takk (1, 1) i form av ytring eller anna handling
Døme
- ei gåve til takk;
- få ei blomebukett som takk for arbeidet;
- vere takk skuldig;
- du skal ha takk for innspelet
- brukt i utrop for å gje uttrykk for takksemd;brukt i høfleg samtykke eller avslag
Døme
- takk for hjelpa!
- takk for maten!
- så takk!
- ja takk;
- nei takk
- brukt ironisk om gjengjeld som syner manglande takksemd
Døme
- det var takken for å vere hjelpsam!
Faste uttrykk
- da skal du ha takkbrukt som uttrykk for negativ overrasking: da er det gjort;
da nyttar ingen ting - mange takkbrukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
- sjølv takktakk, det same;
takk til deg òg- takk for laget! – Sjølv takk!
- ta til takke mednøye seg med
- takk for sist
- brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
- brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
- takk og farveldet at noko tek slutt
- dette er takk og farvel til norsk toppfotball
- takk og prisbrukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
heldigvis- takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
- takk og pris kom ho seg unna
- takk verepå grunn av