tabu 1
іменник середній
Походження
av tabu (2Значення та вживання
- religiøst forbod mot visse handlingar eller mot å nemne eller røre visse menneske, dyr eller ting
- noko ein ikkje skal snakke om (i ein viss kultur) fordi det verkar støytande eller skaper andre negative reaksjonar
Приклад
- arbeide for å fjerne tabua rundt psykisk sjukdom