tabernakel
substantiv inkjekjønn
Opphav
av latin tabernaculum ‘telt’; samanheng med tavernaTyding og bruk
- heilagdom i form av eit telt som israelittane bar med seg etter flukta frå Egypt og før dei fekk bygd tempelet
- tak over altaret i ei kyrkje
- i den katolske kyrkja: gøymestad for nattverdsbrødet
- gudshus i visse trussamfunn