stas
substantiv hankjønn
Opphav
truleg samanfall av lågtysk stacie ‘kyrkjeleg prosesjon, prakt’ og mellomalderlatin statio ‘stogg under prosesjon’ og genitiv av eldre dansk stat ‘prakt, pryd’; samanheng med stasjonTyding og bruk
Faste uttrykk
- heile stasenalt saman
- vi stua heile stasen inn i bua