spesiell
прикметник
Походження
gjennom tysk, frå fransk special; av latin species ‘art, slag’Значення та вживання
særeigen, særleg, særskild
Приклад
- eit spesielt høve;
- ha ei spesiell form for humor;
- ha spesielle anlegg for noko;
- boka er for spesiell til å bli bestseljar;
- han er noko spesiell
- brukt som adverb:
- spesielt vil eg takke dei tilsette