skremsel
substantiv inkjekjønn
skremsle
substantiv hokjønn
Opphav
av skremme (2Tyding og bruk
- det å bli skremd;
Døme
- få eit skremsel
- noko som verkar skremmande, som ein skremmer med;fæl skapnad, stygt syn
Døme
- bjørnen var eit skremsel for bygda
- som etterledd i ord som
- fugleskremsel
Døme
- tiltaket skulle verke til skremsel og åtvaring