reform
substantiv hokjønn
Opphav
frå fransk; jamfør reformereTyding og bruk
endring av ein institusjon i samfunnet med tanke på å gjere han betre;
Døme
- partiet ynskjer å gjennomføre sosiale reformer;
- dei planlegg ei ny reform i den vidaregåande skulen
- som etterledd i ord som
- jordreform
- skattereform