ragnarok
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt ragnarǫk, av regin ‘gudar’ og rǫk ‘utvikling, lagnad’Tyding og bruk
- i norrøn mytologi: den store striden mellom gudar og jotnar når verda går under
- i overført tyding: katastrofe (1), undergang (1)
Døme
- kjernefysisk ragnarok