orgel
іменник середній
Походження
gjennom tysk, frå mellomalderlatin , opphavleg ‘instrument av organ’ det vil seie piper; jamfør orge (1Значення та вживання
instrument der tonane blir laga med at luft blir blåsen frå belgar gjennom piper, og som ein spelar på med hjelp av manual (2 og pedalar
Приклад
- han speler orgel i kyrkja
- som etterledd i ord som
- elorgel
- hammondorgel
- trøorgel