opponent
іменник чоловічий
Походження
frå latin; av opponereЗначення та вживання
- person som kjem med innvendingar;motstandar (i ordskifte)
- person som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden
Приклад
- første og andre opponent i disputasen
Фіксовані вирази
- opponent ex auditorioperson som opponerer frå tilhøyrarplass;
jamfør opponere (2) - opponent ex officioperson som er oppnemnd av universitetet til å ta rolla som kritikar av doktoravhandling ved ein doktordisputas;
jamfør opponere (2)