kjær
прикметник
Походження
norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’Значення та вживання
- som er elska, velsedd eller omtykt;høgt verdsett
Приклад
- ein kjær gjest;
- eit kjært minne;
- ha noko kjært
- brukt som substantiv
- skiljast frå sine kjære
- brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
Приклад
- kjære deg;
- kjære Anne og Håvard
- brukt som substantiv
- god morgon, kjære
Приклад
- ho vart kjær i han
Фіксовані вирази
- inga kjære moringa hjelp i å klage;
inga bøn, ingen nåde