Nynorskordboka
bumerke
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| eit bumerke | bumerket | bumerke | bumerka |
Походження
av bu (2 og merke (1Значення та вживання
- om eldre forhold: eigarmerke på hus og innbu (som òg skulle verne mot trollskap)
Приклад
- bumerke i gavlveggen
- i overført tyding: særpreg, kjenneteikn
Приклад
- bassisten har sett sitt bumerke på albumet