Artikkelside

Nynorskordboka

bu 2

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit bubuetbubua

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
    Døme
    • gjere opp eit bu;
    • skifte buet

Faste uttrykk

  • setje bu
    skaffe seg ein heim;
    busetje seg
    • dei sette bu på eit småbruk
  • sitje i uskifta bu
    (førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte (1, 2) med livsarvingane