Nynorskordboka
uomgjengeleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
uomgjengeleg | uomgjengeleg | uomgjengelege | uomgjengelege |
Opphav
etter tysk; av omgåTyding og bruk
- som ein ikkje kjem utanom;
Døme
- konkursen er uomgjengeleg
- som adverb:
- det er uomgjengeleg slutt
- vanskeleg å omgåast;