Nynorskordboka
ufullkomen, ufullkommen
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
ufullkomen | ufullkome | ufullkomne | ufullkomne |
ufullkommen | ufullkomme |
Opphav
som kom(m)enTyding og bruk
Døme
- mennesket er ufullkome
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
ufullkomen | ufullkome | ufullkomne | ufullkomne |
ufullkommen | ufullkomme |