Nynorskordboka
fullkomen, fullkommen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fullkomen | fullkome | fullkomne | fullkomne |
| fullkommen | fullkomme | ||
Opphav
jamfør norrønt fullkominn; av forelda fullkomeTyding og bruk
Døme
- fullkomen ro
- brukt som adverb
- planen var fullkome mislykka
- som ikkje kan bli betre;utan lyte
Døme
- maskinen er teknisk fullkomen;
- ingen er fullkomen
- komen til endes
Døme
- tida er fullkomen