Nynorskordboka
tenne 2
tenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tennaå tenne | tenner | tennte | har tennt | tenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tennt + substantiv | tennt + substantiv | den/det tennte + substantiv | tennte + substantiv | tennande |
Opphav
av tannTyding og bruk
- setje eller vøle tenner på (jf tann 2);gjere taggete
Døme
- tenne ei rive, ei sag
- syne tenner, ha eit visst slag tenner (jf tann 1)
Døme
- hesten tenner vent – har fine tenner