Nynorskordboka
særprege
særprega
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å særpregaå særprege | særpregar | særprega | har særprega | særpreg!særprega!særprege! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| særprega + substantiv | særprega + substantiv | den/det særprega + substantiv | særprega + substantiv | særpregande |
Tyding og bruk
jamfør særprega
Døme
- kva særpregar god humor?