Artikkelside

Nynorskordboka

stankelbein

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit stankelbeinstankelbeinetstankelbeinstankelbeina

Opphav

frå dansk, truleg av dansk dialektar stankle ‘gå ustøtt’; samanheng med stange

Tyding og bruk

familie av store mygg (1) med lange bein;