Nynorskordboka
spøne 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei spøne | spøna | spøner | spønene |
Opphav
av spon, i tyding 2 av spøne (2Tyding og bruk
- far (2, 1) etter dyr
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei spøne | spøna | spøner | spønene |