Nynorskordboka
spakne
spakna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spaknaå spakne | spaknar | spakna | har spakna | spakn!spakna!spakne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spakna + substantiv | spakna + substantiv | den/det spakna + substantiv | spakna + substantiv | spaknande |
Tyding og bruk
- bli spak(are)
Døme
- dei spakna da det vart alvor
- om vêr: gje seg;spakne