Nynorskordboka
skilsdom
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skilsdom | skilsdomen | skilsdomar | skilsdomane |
| skilsdommen | skilsdommar | skilsdommane | |
Tyding og bruk
- det at usamde partar frivillig overlèt avgjerda om ein tvist til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;privat rettargang;
- dom i sak som er avgjord med skilsdom (1)