Nynorskordboka
røff
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| røff | røft | røffe | røffe |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| røffare | røffast | røffaste |
Opphav
av engelsk roughTyding og bruk
- barsk (1), morsk
Døme
- det var ein røff tone i debatten;
- ho har hatt ein røff oppvekst;
- denne toler røff handsaming
- upolert, tøff
Døme
- røffe klede;
- røff humor
Faste uttrykk
- røft overslaggrov eller omtrentleg utrekning