Nynorskordboka
rutte
rutta
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å ruttaå rutte | ruttar | rutta | har rutta | rutt!rutta!rutte! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| rutta + іменник | rutta + іменник | den/det rutta + іменник | rutta + іменник | ruttande |
Походження
gjennom dansk ‘sløse’, frå lågtysk; jamfør rute (5Фіксовані вирази
- ha/få å rutte meddisponere eller kunne bruke pengar, ressursar, pengar eller liknande
- han har ikkje mykje å rutte med for tida;
- dei har fått meir å rutte med;
- museet fekk ein million ekstra å rutte med