Nynorskordboka
rotne, ròtne
rotna, ròtna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rotnaå rotne | rotnar | rotna | har rotna | rotn!rotna!rotne! |
| å ròtnaå ròtne | ròtnar | ròtna | har ròtna | ròtn!ròtna!ròtne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rotna + substantiv | rotna + substantiv | den/det rotna + substantiv | rotna + substantiv | rotnande |
| ròtna + substantiv | ròtna + substantiv | den/det ròtna + substantiv | ròtna + substantiv | ròtnande |
Opphav
norrønt rotna; av ròtenTyding og bruk
bli roten, gå i oppløysing, morkne
Døme
- maten rotnar;
- isen rotnar;
- trestubben rotnar