Nynorskordboka
ringle 2
ringla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringlaå ringle | ringlar | ringla | har ringla | ringl!ringla!ringle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ringla + substantiv | ringla + substantiv | den/det ringla + substantiv | ringla + substantiv | ringlande |
Opphav
av ringje (2Tyding og bruk
Døme
- ringle med eit nøkkelknippe;
- bjøllene ringlar
- brukt som adjektiv:
- ringlande bjøller