Nynorskordboka
besøkje, besøke
besøkja, besøka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å besøkaå besøke | besøker | besøkte | har besøkt | besøk! |
å besøkjaå besøkje | besøkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
besøkt + substantiv | besøkt + substantiv | den/det besøkte + substantiv | besøkte + substantiv | besøkande |
besøkjande |
Uttale
besøˊkje; besøˊkeOpphav
av lågtysk besoken, opphavleg ‘oppsøkje’; av søkje (1Tyding og bruk
- møte fram til, delta på, vere til stades for;
Døme
- besøkje eit museum;
- turistar som besøkjer Noreg;
- utstillinga vart besøkt av mange;
- parken er ofte besøkt av dei som bur i nærleiken;
- arrangementet var dårleg besøkt