Nynorskordboka
lende 2
lenda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lendaå lende | lendar | lenda | har lenda | lend!lenda!lende! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lenda + substantiv | lenda + substantiv | den/det lenda + substantiv | lenda + substantiv | lendande |
Opphav
norrønt lenda; av land (1Tyding og bruk
leggje eller kome til land;
Døme
- båten lenda i støa