Nynorskordboka
bangse
bangsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bangsaå bangse | bangsar | bangsa | har bangsa | bangs!bangsa!bangse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bangsa + substantiv | bangsa + substantiv | den/det bangsa + substantiv | bangsa + substantiv | bangsande |
Opphav
samanheng med norrønt banga; sjå banke (2Tyding og bruk
- gå, røre seg tungt og humpande