Nynorskordboka
kave 3
kava
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kavaå kave | kavar | kava | har kava | kav!kava!kave! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kava + substantiv | kava + substantiv | den/det kava + substantiv | kava + substantiv | kavande |
Opphav
norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1Tyding og bruk
- slå eller fekte rundt seg med armar og bein;gjere ivrige rørsler med armar og bein
Døme
- han kava rundt i vatnet;
- ho kavar seg gjennom myra
Døme
- han kavar mykje med barna
Faste uttrykk
- kave seg oppbli stressa;
ause seg opp- du kavar deg opp over ingenting;
- han kava seg veldig opp før eksamen