Nynorskordboka
klarere
klarera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klareraå klarere | klarerer | klarerte | har klarert | klarer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
klarert + substantiv | klarert + substantiv | den/det klarerte + substantiv | klarerte + substantiv | klarerande |
Opphav
frå lågtysk, samanheng med klar (1; jamfør klare (3Tyding og bruk
- om varesending og liknande: ordne tollpapir og svare toll;
- om skip: syne fram skipspapira og avgiftskvitteringar
Døme
- klarere inn;
- klarere ut
- kontrollere og godkjenne
Døme
- utspelet er klarert med statsministeren og regjeringa;
- målvakta er klarert for spel