Nynorskordboka
avrette
avretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avrettaå avrette | avrettar | avretta | har avretta | avrett!avretta!avrette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avretta + substantiv | avretta + substantiv | den/det avretta + substantiv | avretta + substantiv | avrettande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- avlive (ein dødsdømd)
Døme
- bli avretta i den elektriske stolen
- gjere rett;rette (2, 1) av
Døme
- avrette golvet