Nynorskordboka
instrumentere
instrumentera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å instrumenteraå instrumentere | instrumenterer | instrumenterte | har instrumentert | instrumenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| instrumentert + substantiv | instrumentert + substantiv | den/det instrumenterte + substantiv | instrumenterte + substantiv | instrumenterande |
Opphav
jamfør instrumentTyding og bruk
- arrangere eit musikkstykke for orkester;fordele røystene i ein komposisjon mellom dei ulike instrumenta;
- utstyre med instrument (1)
Døme
- bilen er enkelt, men tilstrekkeleg instrumentert