Nynorskordboka
inkorporasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein inkorporasjon | inkorporasjonen | inkorporasjonar | inkorporasjonane |
Opphav
frå mellomalderlatin , av incorporare; jamfør inkorporereTyding og bruk
det å inkorporere;
Døme
- ha full inkorporasjon som mål