Nynorskordboka
grunnform
іменник жіночий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
ei grunnform | grunnforma | grunnformer | grunnformene |
Значення та вживання
- opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
- i språkvitskap: ubøygd form;ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
Приклад
- ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
- i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Приклад
- målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
- i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;gjennomsnittleg fysisk tilstand
Приклад
- eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag