Nynorskordboka
grundere
grundera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å grunderaå grundere | grunderer | grunderte | har grundert | grunder! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| grundert + іменник | grundert + іменник | den/det grunderte + іменник | grunderte + іменник | grunderande |
Походження
frå tysk; av grunn (1Значення та вживання
leggje tynt lag med løysing av lim på (lerret eller plate) før ein målar;
jamfør grunne (2, 2)
Приклад
- grundere lerretet