Nynorskordboka
glåme
glåma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glåmaå glåme | glåmer | glåmde | har glåmt | glåm! |
| glåmte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glåmd + substantiv | glåmt + substantiv | den/det glåmde + substantiv | glåmde + substantiv | glåmande |
| glåmt + substantiv | den/det glåmte + substantiv | glåmte + substantiv | ||
Opphav
norrønt glám- i samansetningarTyding og bruk
stire, glane, glo;
gjere store auge
Døme
- glåme etter noko;
- ho glåmte på meg;
- bli ståande og glåme