Nynorskordboka
gjengjelde
gjengjelda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjengjeldaå gjengjelde | gjengjelder | gjengjelde | har gjengjeldt | gjengjeld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjengjeld + substantiv | gjengjeldt + substantiv | den/det gjengjelde + substantiv | gjengjelde + substantiv | gjengjeldande |
Opphav
jamfør dansk -gjelde; same opphav som norrønt gjalda ‘betale, hemne’, opphavleg ‘betale tilbake’Tyding og bruk
svare på ei handling med ei liknande handling;
gjere gjengjeld
Døme
- ein skal gjengjelde vondt med godt;
- ho gjengjelder kjenslene mine;
- dei gjengjelde åtaket