Nynorskordboka
gjengjeld
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei gjengjeld | gjengjelda | gjengjelder | gjengjeldene |
Opphav
av dansk gengæld, opphavleg med tyding ‘tibakebetaling’Tyding og bruk
handling som er ei reaksjon på ei anna handling, ofte av same slaget som denne
Døme
- det var tid for å gjere gjengjeld;
- kva skal du gjere i gjengjeld?
Faste uttrykk
- til gjengjeld
- som motyting
- han betalte ikkje leige, men til gjengjeld heldt han huset i orden
- på den andre sida, derimot, i staden
- ho arbeider ikkje fort, men til gjengjeld er ho nøyaktig