Nynorskordboka
galge
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein galge | galgen | galgar | galgane |
Opphav
norrønt galgi, opphavleg ‘grein, stong’Tyding og bruk
- stillasforma innretning til å avrette folk i med henging
Døme
- dømme nokon til galgen
- stillasforma innretning som liknar galge (1), til dømes til å heise noko opp etter eller hengje noko på
Døme
- livbåtane på dei aktre galgane